Carlsen spurte Tangen hvorfor 5,6 millioner nordmenn skal få vite det sist. To minutter senere ble opptaket stoppet

Hvor vi fikk opptaket fra

Først litt om det du nå skal lese.

Podkasten «In Good Company» er Oljefondets egen podkast og ledes av fondets sjef Nicolai Tangen. Episoden med Carlsen ble tatt opp i Oslo i midten av september. Den ble ikke annonsert. Ifølge personen fra produksjonen som ga oss filen, kom det allerede dagen etter opptaket en e-post fra fondet: episoden er «under bearbeiding», publiseringsdato ikke fastsatt. Vi sendte fondet et spørsmål om episoden kommer. Svaret: «Vi kommenterer ikke redaksjonelle avgjørelser rundt podkasten.»

Filen vi har, varer i 31 minutter. Den slutter ikke der samtalen slutter, men der opptaket ble stoppet. Under følger utskriften, med pauser, uten redigering. De første minuttene, der to kamerater snakker om sjakk og kunstig intelligens, har vi kortet ned. Alt annet er ordrett.

Tangen: Magnus, kompis. Du ser sliten ut. Skal du ikke bare stå over neste turnering?

Carlsen: Jeg er ikke ferdig med finalen i Bangalore, jeg spiller det siste partiet om og om igjen. Jeg regnet meg allerede som vinner, det var ikke noe mer å regne på. Og så gir Nepomnjasjtsjij bort løperen. Ett trekk, og alt jeg hadde bygd opp, falt sammen. Det er det første jeg ser når jeg lukker øynene. Så nei, jeg står ikke over. Et tap skal spilles om, ikke sittes ut.

Tangen: Men Paris, da. Andre tittel, ikke ett eneste tap. Hvordan føles det?

Carlsen: Som en jobb gjort riktig. Tjue partier uten tap er ikke flaks, det er å vite på forhånd hva du ikke skal gjøre. Men det er ikke Paris jeg vil snakke om, Nicolai. Egentlig skulle jeg ha kommet til deg i august.

Tangen: I august?

Carlsen: Dere publiserte halvårsrapporten. Jeg leste den på flyet til Paris og ville komme rett hit. Det gikk ikke, så kom Bangalore, og mellom de to var jeg inne i forberedelsene hele tiden. Nå har jeg for første gang på to måneder ingen turnering, og da er jeg her. Så du kan begynne med å fortelle hva som skjedde hos dere. Så stiller jeg ett spørsmål.

Tangen forteller

Tangen: Du mener resultatet.

Carlsen: Resultatet.

Tangen: Beste halvår på tretti år. Pluss 9,4 prosent, 1 753 milliarder kroner. Markedet hjalp, jeg skal ikke være falskt beskjeden. Men Magnus, husker du hva vi snakket om her i studio for to år siden? Om kunstig intelligens. Jeg sa at fondet har et system som analyserer investeringsfeilene våre raskere enn mennesker gjør.

Carlsen: Jeg husker det. Jeg sa at det er det samme i sjakk: motoren ser feilen før du gjør det.

Tangen: Og på to år har vi kommet svært langt. Nå kan jeg si høyt det jeg ikke kunne si for to år siden: for en del av porteføljen er vi der nå: full automatisering. Ikke «hjelper analytikeren». Forvalter. Systemet vurderer posisjoner raskere enn et menneske leser en overskrift, og tar beslutningen selv. Mennesket har to oppgaver igjen i modellen: det setter rammen, og det forklarer styret etterpå hva som skjedde.

Carlsen: Som i sjakk.

Tangen: Som i sjakk, og kanskje lenger enn det allerede. Et vanlig menneske er ikke i stand til å gjøre det dette systemet gjør. Verken på fart eller på volum. Og en del av halvårsresultatet kommer, helt ærlig, derfra.

Carlsen: Hvor stor del?

Tangen: En merkbar del.

Carlsen: Da kom vi fram til spørsmålet mitt raskere enn jeg trodde. Du vet at jeg selv investerer i prosjekter rundt kunstig intelligens. Ikke som et fond, mer beskjedent, men jeg har gjort det lenge, og jeg går bare inn der jeg ser en framtid. For meg er det viktig å forstå hva som fungerer og hvorfor. Så da jeg så tallene deres, var det ikke «hvor mye» som interesserte meg, men «hva nøyaktig ga et sånt hopp». Og jeg begynte å lete i rapporten. Og jeg tror jeg fant hva det var.

Tangen: Magnus, hadde du forberedt deg like grundig til finalen som til rapporten min, hadde du sett det trekket på forhånd.

Carlsen: Derfor sitter jeg her og ikke på partianalyse. Side 30.

Side 30

Carlsen: Avsnittet «andre finansielle instrumenter». Ingen ticker, ingen fondskode. Bare et navn — BitMeridian AI — og en sum. Ved starten av halvåret under én prosent av fondet. Ved slutten rundt to og en halv. Dere kjøpte ikke noe mer, jeg sjekket mot forrige liste. Andelen i porteføljen mer enn doblet seg av seg selv. Jeg tok bidraget fra den linjen til resultatet og delte på størrelsen på posisjonen ved start. Regnet tre ganger, for jeg trodde det ikke. 236 prosent. På seks måneder. Nicolai, er det den? Systemet du snakker om?

Tangen: Jeg kommenterer ikke enkeltposisjoner.

Carlsen: Du kommenterte nettopp alle sammen. Du sa «en merkbar del av resultatet». Én linje på under én prosent av fondet ga mer enn alle de europeiske bankene i porteføljen til sammen. Ikke én prosent mer. Flere ganger mer. Mer enn DNB, Nordea og resten. Hvis det ikke er den, har dere en til av samme slag, og det er enda mer interessant.

Tangen: Dette er et institusjonelt instrument, Magnus. Det ligger i mandatet, det er godkjent av Finansdepartementet.

Carlsen: Jeg spør ikke hvem som godkjente. Jeg har penger i tre prosjekter der det heller ikke er et menneske som handler. Det beste ga elleve prosent på et år, det dårligste minus fire. Her er det 236 på et halvår. Motorene er de samme, markedet er det samme. Du sa selv for to år siden: markedet er for godt informert, det er nesten umulig å finne et forsprang. Så hvor henter én linje et forsprang som er tjue ganger større?

Tangen: Magnus, du sammenligner tre av dine egne innsatser med et system som har tjue tusen milliarder og tre hundre mennesker bak seg. Det er som lynsjakk i parken mot en VM-kamp.

Carlsen: Jeg vinner i parken også. Spørsmålet er ikke hvem som er sterkest. Spørsmålet er hvorfor folk ikke slipper inn i parken.

Tangen: Fondet kan gjøre ting en enkeltperson ikke kan.

Carlsen: Er det regulering, eller er det tilgang?

Tangen: Det er regulering.

Carlsen: Da må du forklare meg dette. Linjen er et heleid datterselskap av fondet, og både selskapet og systemet heter BitMeridian AI — ett navn, én linje. Jeg leste det i rapporten deres. Så prøvde jeg å finne ut hva BitMeridian AI faktisk er, og der stoppet alt: tomt. Et system som forvalter en av de største postene i statens fond, og en vanlig nordmann finner ingenting. Til slutt skrev jeg til en bekjent, han sitter høyt nok i bransjen deres til å vite. Han svarte etter ett minutt. Ordrett: «Oi. Hvor har du fått det fra? Dette er sprengstoff.» Og sendte meg lenken. På betingelse av at jeg ikke nevner ham. Jeg nevner ham ikke. På siden var det et registreringsskjema. Navn, telefon. Jeg åpnet det i går kveld. Ingenting om «kun for institusjoner». Det eneste jeg så: «ingen ledige plasser akkurat nå, prøv igjen senere».

Tangen: Magnus, jeg skulle gjerne visst hvem som sendte deg det.

Carlsen: Jeg skulle gjerne visst hvem plassene deres er til. Skal vi bytte?

Tangen: Du leste et selskapsnavn i en offentlig rapport og gjorde det til en sak.

Tangen svarer ikke med én gang. Han ser ned i bordet i fire sekunder. Vi har ikke klippet dem bort.

Tangen: Jeg vet ikke hva du åpnet.

Carlsen: Jeg åpnet det som står på side 30 hos dere.

Søstrene, innskuddet og spørsmålet som stoppet opptaket

Carlsen: La oss droppe abstraksjonene. Jeg har tre søstre. Den ene har pengene sine på sparekonto i DNB, banken gir henne 2,96 prosent. Den andre har boliglån i samme bank, hun betaler 5,23. Differansen beholder banken. Den samme banken ligger i porteføljen deres og gir fondet mange ganger mindre enn én linje på side 30. Og i den linjen jobber, som du nettopp sa, et system «et vanlig menneske ikke er i stand til» å kopiere. Så la i det minste vanlige folk komme inn. Kan søstrene mine?

Tangen: Instrumentet er ikke ment for privatpersoner.

Carlsen: Ikke ment av hvem? Skjemaet tar imot privatpersoner. Det avviser ikke på status, det avviser på plasser. Altså finnes det plasser, og noen har dem. Og her er spørsmålet mitt, det jeg fløy fra Bangalore for. Bruker dere det selv? Du, styret, folkene i dette huset. Med egne penger. For hvis det er få plasser, og dere har dem, vil jeg vite hvem som har tatt dem.

Tangen snur seg mot produsentglasset og løfter håndflaten: tegnet man stopper et opptak med. Med den andre hånden vinker han til noen lenger inne i studioet. Der sto det tre personer under opptaket.

Tangen: Stopp opptaket.

Carlsen: Vi er på lufta, Nicolai.

Tangen: Jeg vet det. Stopp det.

En kvinne kommer til bordet. Ifølge produksjonsselskapet er hun ansatt i fondets kommunikasjonsavdeling og var til stede under opptaket. Hun bøyer seg mot Tangen: «Legger vi ut dette, får vi spørsmål.» Så til Carlsen: «Magnus, jeg er lei for det. Akkurat nå kan vi ikke svare på det spørsmålet.»

Carlsen: Dere har allerede svart, med det dere gjør. Bedre enn med ord.

Han samler papirene i den blå mappen, reiser seg og snur seg mot utgangen. Ved døren stopper han et sekund, åpner mappen og tar ut ett ark. Går to skritt tilbake og legger det på bordet foran Tangen, med teksten opp. På opptaket ser man tydelig hvilket ark det er: side 30 fra halvårsrapporten.

Carlsen: Den lar jeg ligge hos dere. Om en måned går hele landet fra dør til dør med bøsser for TV-aksjonen igjen, og på Spleis samler folk inn hundrelapper til rullestoler. Samtidig som vi har dette. Tenk på hva én sånn linje kunne gått til, hvis døren hadde vært åpen.

Han går ut av bildet. Døren går igjen, man hører det på opptaket. Tangen blir sittende. Kameraet slås ikke av med én gang: han tar arket, leser linjen Carlsen streket under, og legger det tilbake på bordet. Så sier han mot glasset: «Denne episoden kommer ikke.» Der slutter filen.

Dokumentet: før / etter

Dagen etter opptaket oppdaterte fondet investeringslisten på nettsiden. Den planlagte oppdateringen kommer én gang i halvåret, sammen med rapporten. Denne var utenom planen. Side 30 er der fortsatt. Linjen Carlsen streket under, er borte. Ingen melding om endringen. Vi sammenlignet arkivkopien med den gjeldende: posisjonen var der, posisjonen er ikke der.

Dette rakk vi å sjekke:

• Spørsmål til presseavdelingen: hvorfor forsvant posisjonen. Svar: «Listen oppdateres etter hvert som porteføljen endres.» Om posisjonen er solgt, svarte de ikke på.
• Spørsmål om episoden. Svar: «Vi kommenterer ikke redaksjonelle avgjørelser.» Personen fra produksjonen som ga oss filen, sa én ting: «Den kommer ikke ut. Jeg har sett dette før.»
• Linjen er BitMeridian AI, et heleid datterselskap av fondet, og systemet det forvalter posisjonen med bærer samme navn. Registreringen er ikke alltid åpen: skjemaet tar enten imot søknaden, eller det skriver «ingen ledige plasser».

• Og her er det vi ikke visste da vi begynte: privatpersoner har vært inne i systemet siden i vår. Piloten har to faser. Fase 0 var lukket og ble aldri annonsert noe sted: et lite antall private deltakere, ingen pressemelding, ingen linje i rapporten. Det er dem vi fikk tak i, fire av dem snakker lenger ned i denne artikkelen. Fase 1 er den neste, og den åpnet for søknader i dag — gjennom det samme skjemaet Carlsen åpnet på kvelden, der det til nå sto «ingen ledige plasser». Samme system, samme selskap, forskjellen er bare at døren står på gløtt i stedet for å være låst. Ingen melding kom om det heller: vi oppdaget åpningen da vi selv sjekket skjemaet i morges, mens vi jobbet med denne saken. Ingen har fortalt det til 5,6 millioner nordmenn, og det er nettopp det Carlsen spurte om.

Slik fant vi nettsiden og folkene som allerede er inne: ikke via Carlsen og ikke via bekjenten hans. Den kom fra Drammen, fra en elektriker som fikk den vist av en kompis, og kompisen av svogeren sin. Svogeren jobber i fondet. Ikke som forvalter og ikke som analytiker. Han har ansvar for PC-ene på kontoret på Bankplassen. Resten er gjengitt etter ham, via Kjetil.

Tangen løy ikke med ett ord. Systemet finnes, han fortalte om det selv. Instrumentet ligger i mandatet. Det var ikke ment for privatpersoner. Det er bare det at døren han kalte lukket, viste seg å ikke være låst. På den står det «ingen ledige plasser», og fra tid til annen forsvinner den teksten.

Hvem har rett

Vi diskuterte i redaksjonen hvordan vi skulle skrive om dette. Det ærlige svaret: vi vet ikke hvem som har rett her. Vi gir begge sider.

Derfor har fondet rett

Fondet finnes for at nordmenn ikke skal bruke opp oljepengene på én generasjon. Handlingsregelen ble skrevet på erfaringene fra 90-tallet. Tangen sa det rett ut da halvårstallene ble lagt fram: «Norge er ikke trygt rikt. Vi er sårbare.» Hvis 5,6 millioner mennesker samtidig får tilgang til et system som gir 236 prosent på et halvår, går de pengene rett inn i økonomien. Det er inflasjon. Det er et boliglån på 5,23 som blir til seks. Staten sparer til dårlige tider og har rett til det. I tretti år har vi levd bedre enn naboene nettopp derfor.

Derfor er det ikke et svar

Fondet heter pensjonsfond. Statens pensjonsfond utland. På papiret ligger det 3,7 millioner kroner der per innbygger, spedbarn inkludert. Du er medeier. Du hadde rett til å vite at en del av pengene dine nå styres av en maskin, og at den gjør det bedre enn noen bank i landet. Du skulle få høre om det i en podkast. Så snudde de. Linjen ble fjernet. Episoden kom ikke. Spørsmålet «bruker dere det selv?» ble stående uten svar. Men skjemaet er der, det som avviser én og slipper inn en annen dagen etter. Noen bestemmer hvem dette er ment for. Vi fant ikke stedet der det står at den beslutningen var din.

Her stiller leseren et tredje spørsmål: greit, men fungerer dette for et vanlig menneske, eller bare på tjueen tusen milliarder? Vi stilte det til dem som kan svare på det.

De som gikk inn før

Plattformen har nesten ikke vært omtalt i Norge: ingen saker i media, bare noen linjer i kommentarfelt. Vi lette der de linjene lå, og fant fire mennesker som allerede var inne — to gjennom lenken fra Drammen, to under gamle episoder av podkasten. Alle fire gikk med på å snakke.

Alle fire kom inn i fase 0, den lukkede. Ingen av dem hadde hørt om noen pilot da de begynte — de fikk en lenke av en de kjente, fylte ut skjemaet og satte inn penger. Først da vi ringte, skjønte de at de hadde vært med på en testfase i et statlig fond. De har noe vi ikke har: tall over tid, og kontoutskrifter som dekker flere måneder.

Kjetil, 47, Drammen, elektriker

Geir, 61, Trondheim, mekaniker på verft, delvis pensjonist

Marit, 54, Bergen, sykepleier

Øyvind, 43, Stavanger, operatør på terminal

Fire mennesker, fire byer, ingen fra Oslo. Summene så vi på skjermene deres, skjermbildene har redaksjonen. Hvordan det fungerer teknisk, beskrev alle fire på samme måte. Vi har samlet det steg for steg under, og gikk veien selv, fram til telefonsamtalen.

Fra redaksjonen: slik sjekker du selv

Vi sier ikke hvem som har rett: fondet eller Carlsen. Vi sier at døren det ble kranglet om, finnes, og at det tar to minutter å sjekke den. Under står hvordan de fire vi snakket med gjorde det, og hva vi så selv.

Fase 0 er lukket og tar ikke imot nye deltakere. Det som står åpent nå, er fase 1, og det er den veien de fire gikk — bortsett fra at de gikk den uten å vite hva den het.

Steg 1. Bruk registreringsskjemaet.

Steg 2. Fyll ut skjemaet: fornavn, etternavn, e-post og telefonnummer. Sjekk nummeret to ganger, det er dit de ringer.

Steg 3. Vent på oppringingen fra plattformens representant. Alle fire fikk den samme dag, Kjetil etter førti minutter. Representanten bekrefter opplysningene og forklarer hvordan du setter inn penger og hvordan du tar dem ut. Snakker norsk.

Steg 4. Minste innskudd er 3 000 kroner. Mer går, mindre tar systemet ikke imot: Kjetil måtte låne av en kompis for de tre tusen. Pengene står på en konto i ditt eget navn hos BitMeridian AI, ikke hos representanten, og de blandes ikke med fondets egen posisjon. I bankutskriften dukker selskapsnavnet opp nøyaktig slik det står i rapporten. Uttak til egen bank: hos Geir og Kjetil tok det to dager.

Steg 5. Systemet starter av seg selv når overføringen er bekreftet. Etter det trenger du ikke gjøre noe. Som Geir sa: «Jeg er mekaniker, ikke finansmann, rådgiveren satte opp alt over telefon.»

Og én ting alle fire sa, og som vi så selv. Registreringen er ikke alltid åpen. Hvis skjemaet slapp deg gjennom og du fylte ut feltene, holdes plassen din i noen timer, fram til oppringingen. Svarer du ikke, går plassen til nestemann i køen, og skjemaet skriver «ingen ledige plasser» igjen. Kjetil brukte tre uker på å få en ny sjanse. Så fyll ut skjemaet når du kan ta telefonen.

Første runde med søknader nærmer seg slutten — samme dag som den åpnet. Da vi begynte på saken i morges, tok skjemaet imot hver gang vi åpnet det. Nå, idet vi publiserer, gjør det ikke det lenger: annenhver gang står det «ingen ledige plasser» igjen. Hvor mange plasser første fase har, har ingen sagt oss. Vi vet bare at det var flere i morges enn det er nå, og at ingen har lovet at det finnes noen i morgen.